Derfor hender det at toget er forsinket eller fullere enn du håpet

Hvorfor blir toget forsinket?

Forsinkelser skyldes oftest feil i infrastrukturen – signalanlegg, spor, strøm eller sporveksler – eller tekniske feil på selve toget.

Jernbanen er et sammenhengende system. Vi kjører så mange tog på samme strekning i dag, at én liten hendelse får store følgefeil fordi det finnes ingen forbikjøringsmulighet på de fleste strekninger.

Bane NOR oppgraderer nå signalsystemet på det norske jernbanenettet. Dette vil på sikt gi færre feil og mer stabil togtrafikk.

Hvorfor kommer det ikke informasjon om alternative løsninger raskere?

Det er fordi vi i Vy heller ikke alltid har svaret med én gang.

Når det skjer uforutsette ting på jernbanen, oppfordrer vi våre reisende til å søke informasjon i Vy-appen, følge med på skjermene på stasjonen og lytte til beskjedene som blir gitt.

Når noe stopper opp, er det mye som må avklares parallelt. Vi har predefinerte planer sammen med Bane NOR, men før de kan iverksettes må vi vite mer: hva er feilen, hvor er feilen, hvor kan tog snu, hvor kan vi sette opp busser, hvor lang tid tar det å få busser på plass og mer.

Informasjonen kommer stegvis fordi situasjonen endrer seg stegvis. Det kan være frustrerende, men å gi deg feil informasjon raskt er verre enn å gi deg riktig informasjon litt senere.

Vi jobber aktivt med å finne bedre og raskere løsninger slik at du som passasjer skal få den beste og raskeste informasjonen.

Selv om informasjonen noen ganger kommer senere enn ønskelig, finnes det noen grep som gjør det lettere å følge situasjonen underveis:

• Sjekk Vy-appen før du drar. Der ser du om toget går som planlagt og om det kjører med enkelt- eller dobbelsett.
• Slå på push-varsler for strekningen din. Da får du beskjed med én gang hvis noe endrer seg.
• Still deg riktig på perrongen. På informasjonsskjermene på plattformen ser du hvor toget stopper.

Hvorfor er toget ofte fullt?

I rushtiden frakter vi over 200.000 reisende bare på Østlandet, og det er rett og slett ikke plass til flere togavganger. Jernbanen har fysiske grenser: spor og tunneler har en maksimumskapasitet, og vi er allerede nær den i rushtiden.

En del av løsningen er å få flere togsett i drift, slik at vi kan kjøre flere dobbeltsett/lange tog I 2027 starter utrullingen av nye togsett, med bedre plass til flere passasjerer. Samtidig jobber vi for å øke kapasiteten på verksted, slik at vi får vedlikeholdt togene som planlagt og dermed kjørt de togene vi skal.

Hvorfor har ikke togene flere vogner?

Mange spør hvorfor vi ikke bare kan sette på flere vogner når togene er fulle. Det enkle svaret er at vi ikke har flere tog å ta av. Alle tilgjengelige togsett er i sving i rushtiden. Mange tror utfordringene først og fremst handler om de eldste togene. Men også Flirt-togene, de grønne togene vi har på Østlandet, er helt avgjørende for kapasiteten i rushtiden. Når flere tog samtidig er ute av drift, blir det ikke nok tog til å kjøre alle avganger med like lange tog som vi ønsker.

Det kan være flere grunner til at tog tas ut av trafikk. Noen må bygges om for å kunne bruke det nye signalsystemet som kommer. Andre må på verksted på grunn av tekniske feil, slitasje eller vedlikehold. I tillegg skjer det hendelser som påkjørsler med dyr, biler eller traktorer, som gjør at tog må repareres før de kan brukes igjen. Kapasiteten på verksteder er også begrenset, slik at tog står i kø for vedlikehold.

Når vi mangler tog, må vi velge mellom færre avganger eller å kjøre flest mulig avganger med kortere tog. Som regel velger vi det siste, slik at flest mulig fortsatt kommer seg til jobb, skole eller hjem, selv om det kan bli trangere om bord.

I løpet av 2027 begynner de første av 36 nye lokaltog å komme. Det vil gi bedre kapasitet og en mer stabil hverdag for pendlerne over tid. Samtidig jobber vi med å øke kapasiteten på verkstedene, slik at vi får vedlikeholdt de togene vi har effektivt.

Når blir det bedre?

Det tar tid å gjøre store forbedringer på jernbanen. Dette er ikke unikt for oss her i Norge, men gjelder generelt i det fleste land. Det tar lang tid å bygge nye skinner, nye verksted eller å bestille og få nye tog.

Men fra 2027 skjer det ting: de nye lokaltogene begynner å rulle inn og nye signalanlegg skal gi færre feil og mer stabil togtrafikk. Vi vet at ny infrastruktur fungerer, der får vi flere avganger og bedre punktlighet, som gjør at flere velger toget. Her er Follobanen et godt eksempel. I årene etter kommer det også nye flere nye regiontog.

I desember 2027 innføres en ny rutemodell for Østlandet. Da vil Flytogets avganger erstattes med regiontog. På strekningen fra Drammen til Oslo dobles antall avganger som er tilgjengelige, fra fem til ti tog per time.

Vi lover ikke at alt blir perfekt over natten, men vi gjør det vi kan for at du som pendler skal merke forskjell på både de små og store tingene.

Hva betyr egentlig «teknisk feil»?

Det betyr at noe har sluttet å fungere slik det skal. Det kan være alt fra feil på sikringer, ventilasjonssystem eller elektronikk. Togene kjører under ekstremt krevende forhold – bratte skråninger, skarpe kurver, temperatursvingninger fra minus 20 til plussgrader. Slitasje er uunngåelig. På de eldste togene, som nærmer seg 40–50 år i bruk, oppstår det tekniske feil oftere, men det kan også skje på de nyere togene.

Feilen kan være sikkerhetskritisk, og det gjør at toget må tas ut av trafikk umiddelbart. Av sikkerhetshensyn settes tog ikke tilbake i trafikk før feilen er fullstendig rettet og nødvendige kontroller er gjennomført. I andre tilfeller kan toget kjøre ferdig ruten sin før det må på verksted. Tekniske feil kan dermed føre til uplanlagt nedetid og redusert tilgjengelighet på togsett.