Bergensbanen feirer 114 år

I 1875 ble det vedtatt at Vossebanen skulle bygges. Fra 1854 hadde det gått dampskip mellom Bergen og Bolstadøyri, som tok nesten seks timer. Vossebanen på 107 kilometer, ble åpnet i 1883.

Den gangen kostet det 3,85 kroner for en billett på 3. klasse, mellom Bergen og Voss. Det dobbelte om man ville reise på 2. klasse.

Vossebanens skinner ble bygget med det som var norsk standard, med 3 ½ fot mellom skinnene (tilsvarende 1,067 meter).

Da Bergensbanen ble vedtatt bygget med europeisk standard for sporvidde, som er 1,435 meter, måtte Vossebanen bygges om. Dette sto klart alt i 1904, i god tid før resten av Bergensbanen var ferdig i 1909.

I videoen under, kjører vi en av de vakreste delene av strekningen. Klarer du se hvor det er? Svaret ligger på slutten av videoen.

Åpnet av Kong Haakon VII

Det var ikke uten problemer, å bygge togskinner over fjellet. Spesielt de ca 100 kilometerene mellom Mjølfjell og Geilo, var vanskelige.

Da Kong Haakon VII åpnet banen, omtalte han den som «vårt slektledds storverk».

1953 ble det bestemt at Bergensbanen skulle elektrifiseres. De neste 11 årene ble bit for bit av strekningen gjort om til strømdrift.

Siden desember 1964, har Bergensbanen kjørt på elektrisitet.

Roa–Bergen

Teknisk sett er Bergensbanen, etter Jernbaneverkets definisjon, strekningen mellom Bergen stasjon og Roa stasjon der den møter Gjøvikbanen. Men de aller fleste omtaler Bergensbanen som hele strekningen mellom Bergen og Oslo.

Strekningen er 482,2 kilometer, med høyeste punkt på Finse stasjon.

Det er over 200 tunneler på Bergensbanen. Den lengste tunnelen er Finsetunnelen, som er 10,3 kilometer. Det er også over 2700 broer mellom Oslo og Bergen!